mandag 27. januar 2014

Facebook



Facebook er et nettsamfunn som tillater brukere å registrere en gratis brukerprofil på nettstedet. Brukerne har anledning til å legge til egne bilder på profilen sin, dele statusoppdateringer og ta del i andre medlemmers facebook-profil.

Oppstarten
Facebook ble grunnlagt i 2004 med Mark Zuckerberg som frontmann. Ideen bak Facebook var opprinnelig å tilby en tjeneste hvor studentene ved Harvard kunne kommunisere enkelt og dele skolearbeid. Noen år senere ble Facebook åpnet for resten av verden, med forbehold om 13 års aldersgrense (http://snl.no/Facebook). Historien bak milliardbedriften og dens turbulente oppstart ble i 2010 foreviget gjennom filmen The Social Network. Gründeren Zuckerberg var ikke videre begeistret for måten han ble fremstilt i filmen, men har gitt honnør til filmskaperne for riktig klesvalg. Hvorvidt de involverte i filmen er enig eller uenig med sine karakterer kommer det tydelig fram at Facebook i dag er en enorm suksess.

Det regner penger

At Facebook er gratis og brukervennlig bør ikke komme som en stor overralskelse for de fleste. Dette bekreftes ved at nettsamfunnet i dag har rundet over 1 milliard brukere (og vell så det), og er i stadig vekst. Det er vell og bra at Facebook har mange medlemmer som ikke betaler for å nå gamle (og nye) bekjente. Men et sted må nettsamfunnet generere inntekt fra. Sjakkesset Magnus Karlsens nye venn, Mark Zuckerberg, har i følge VG en formue på omlag 116 milliarder (!) norske kroner. 


Disse pengene kan da ikke stamme fra inntekt fra gratis brukerkontoer, kan de vell? Svaret er at indirekte gjør de nettopp det. Facebook har på bakgrunn av sin enorme medlemsbase et enormt markedsføringspotensiale for bedrifter. Siden nettsamfunnet legger opp til at du og jeg skal registrere personlig informasjon om oss selv, skaper dette grobunn for målrettet reklame. Brukerne av Facebook opplyser gjerne om sine hobbyer, bok-, tv-, musikkinteresser mv. samt deler denne informasjonen med sitt kontaktnettverk innad i nettsamfunnet. Dette fører til at Facebook kan samle informasjon rundt hver unike bruker for så å spesifisere aktuell reklame for brukeren. Dette åpner for et enormt potensiale til flere unike reklameklikk på annonser etc.


Facebook børsnoteres

Facebook er i dag børsnotert, og på åpningsdagen ble det omsatt for nærmere 500 milliarder norske kroner i selskapets aksjer (http://www.na24.no/article3399492.ece). Mange eksperter er i tvil om hvordan kursen og verdien på aksjene vil utvikle seg på sikt. Uansett tall har Facebook et enormt potensiale i kroner og ører grunnet sin enorme medlemsmasse.

Funfact: På konkurrenten Google sine nettsider vises det i skrivende stund over 4 910 000 000 treff på søkeordet Facebook


fredag 10. januar 2014

Sosiale medier tar skrittet inn i politikken

Året 2011 var spennende hva gjaldt sosiale medier og lokale Tromsø politikere. Der man i starten av valgåret i hovedsak så politikere med private Facebook-sider, kunne man i tiden før folk gikk til valgurnene se at noe var i ferd med å skje.

Å male et bilde mediemessig, for promotering, kan by på en rekke utfordringer knyttet til å bruke media (lokalaviser, tabloider mv.) som kommunikasjonskanal:
- Blir man fremstilt slik man ønsker?
- Får man frem de poengene som man selv mener er viktige?
- Klarer man å dreie intervjuet i en foretrukket retning?
- Vinkles intervjuet fordelaktig eller ufordelaktig?

Dette er noen av faktorene som har innvirkning på hvorvidt et oppslag i media er vellykket eller ikke. En avis, en radiostasjon eller en tv-stasjon har en redaksjon, med der tilhørende retningslinjer og prosedyrer som følges. Både skrevne og uskrevne regler. 
En Facebook-, twitter- eller tumblrkonto gjør at en bruker kan unngå mange av disse retningslinjene og dermed tilnærme seg en egen journalist-, og redaktørrolle. Dette på toppen av at man også selv vil være intervjuobjektet. Utfordringene som blir nevnt ovenfor blir altså mer håndterbare og informasjonsflyten kan kontrolleres og filtreres av avsender.

Det skal nevnes at det finnes både gode og dårlige eksempler på bruk av sosiale medier som kommunikasjonsmiddel.

I Tromsø var Høyre et av de politiske partiene som slet med å nå ut til de yngre velgerne. Artiklene som lokale medier skrev om nådde ikke fram til en bred nok gruppe. Løsningen partiet valgte visste seg å være meget matnyttig. Toppkandidatene til partiet lanserte egne Facebook sider, for så å følge etter med Twitter noe senere. Ringvikrningene lot seg ikke vente på. Kandidatene fikk nå kommunisert på en mer direkte måte til potensielle velgere, og i samme vending stod media å banket på døren.
Med dette fikk ikke bare kandidatene formidlet sine egne tanker og ideer samt ført dialog med nye velgergrupper, de fikk også en gyllen mulighet til å tilpasse innholdet for sine følgere. Både Facebook og Twitter gir brukerne tilgang til statistikk som aldersgrupper, kjønn, bosted osv. Dette gjør jobben med å filtrere ut hvilken informasjon man ønsker å videreformidle til mottakerne enklere.

Sosiale medier alene vinner nok ikke et politisk valg med det første. Men aktiv tilstedeværelse på de plattformer man har mulighet for å være på kan være både rimelig og god promotering.