Anticipation Marketing

Sosiale medier benyttes i dag av mange aktører for å promotere et merke, selge en vare eller rett å slett sikre at merkevaren til et foretak ikke misbrukes på nett. For å kunne promotere seg kostnadseffektivt og samtidig treffe riktig målgruppe tas det i bruk flere virkemidler.

Anticipation marketing, eller markedsføring som bygger på konsumentens forventninger eksisterer per i dag i aller høyeste grad. Et godt eksempel på dette fenomenet er Apple. Når ryktene begynner å svirre på nettet om at det skal lanseres en ny iPhone skjer det en rekke ting:

1. Blogger, forumsider etc. spekulerer rundt hvordan produktet framstå

2. Nettaviser griper tak i noen av disse innleggene og undersøker nærmere rundt spesifikasjoner osv.

3. Apple oppnår potensielt massiv medieomtale

Det skapes et inntrykk og bygges forventninger rundt produktet selv uten lite informasjon tilgjengelig. Kundene vet at det skal lanseres en ny telefon. Telefonen vil ha tilgjengelige apper, man kan ringe med den, sende sms osv. Stort mer enn det vet man ikke med sikkerhet.

Disse forventningene får mennesker rundt hele verden til å snakke om det kommende produktet. Dette må sies å være en rimelig og effektiv måte å promotere en vare på. En slik forventning er en medvirkende faktor til at konsumenten betaler mer for et produkt enn hva som ville vært å anse som rasjonelt.

På sosiale medier kan anticipation marketing være en god måte å skape "buzz" rundt et produkt eller en vare. Produsenten kan feks ved hjelp av Twitter, Facebook o.l. spre små hint om hva som kommer. Etter dette er det opp til hver enkel mottaker å prossesere denne informasjonen og eventuelt spekulere videre for egen maskin.

Store selskaper kan også bruke anticipation marketing til å forbedre et produkt. Et eksempel her kan være et produkt som er under utvikling. Basert på tilbakemeldinger fra de framtidige konsumentene kan produsenten se hva kundene faktisk ønsker og ikke minst forventer.

Statisk vs dynamisk design

Finnes det merkbare forskjeller mellom Web 1.0 og Web 2.0 med tanke på personlige hjemmesider? Definitivt!

Web 1.0 viser til en tidlig utvikling av internett. For de av dere som er kjent med produksjon av hjemmesider vil nok det ringe en bjelle når ordet "frames" nevnes. En frame, eller ramme på norsk, er et oppsummerende ord for Web 1.0. Man hadde relativt store begrensninger i Web 1.0, sett i forhold til Web 2.0

Der man i Web 1.0 hadde statiske personlige hjemmesider, gjerne på en gratis server, kom bloggfenomenet som en storm med Web 2.0. Ofte kunne man tidligere se hjemmesider som var preget av en høy grad klipp og lim-mentalitet. Man plukket gif-animasjoner og bilder man fant sitt hjerte nærmest, og plasserte gjerne disse vilkårlig rundt på hjemmesiden. Tekst og bakgrunn var ikke så viktig, bare animasjonene var flotte(!).

Med Web 2.0 kom bloggtjenestene inn på banen. Designet på sidene endret seg drastisk. Den statiske html siden, bygget på gode gamle "frames" og billige animasjoner ble erstattet av bloggsider med dynamisk design og vellplasserte bilder. Brukerne fikk med Web 2.0 tilgang til en ny verden med tanke på personlige hjemmesider.

Både med Web 1.0 og Web 2.0 gjalt og gjelder enda visse spilleregler. En ting er design og utforming. En annen faktor er brukeren selv. På en blogg kan du enkelt endre tekst, bilder eller slette deler av uønsket innhold. Dette er i dag en enkel prosess. Med de første personlige hjemmesidene kunne dette være en mer innviklet prosess. Derfor ble hjemmesidene, i tiden med Web 1.0, sjeldnere og sjeldnere oppdatert med ny informasjon. Mange sluttet etterhvert å benytte seg av disse tjenestene og sakte men sikkert forsvant flere av de store gratis-leverandørene.

Fordelen med de tidligere versjonene av personlige hjemmesider var likevell hvem som satt som mottaker av budskapet man formidlet. Mindre avanserte søkeverktøyer og tidvis kronglene nettadresser var nok en viktig medvirkende årsak til nettopp dette. De som besøkte din personlige nettside var ofte venner og nære bekjente. Gjerne mennesker man hadde i sin umiddelbare omgangskrets. Resultatet ble at mottakermassen ble såpass snevret inn at man som oftest slapp unna slibrige og krenkende kommentarer. En blogg som tilhører Web 2.0 preges av det motsatte. En likhet vil det alltid likevell være mellom personlige hjemmesider i Web 1.0 og Web 2.0: Det er din side! Bruk den som du finner det best.

Facebook

Facebook er et nettsamfunn som tillater brukere å registrere en gratis brukerprofil på nettstedet. Brukerne har anledning til å legge til egne bilder på profilen sin, dele statusoppdateringer og ta del i andre medlemmers facebook-profil.

Oppstarten
Facebook ble grunnlagt i 2004 med Mark Zuckerberg som frontmann. Ideen bak Facebook var opprinnelig å tilby en tjeneste hvor studentene ved Harvard kunne kommunisere enkelt og dele skolearbeid. Noen år senere ble Facebook åpnet for resten av verden, med forbehold om 13 års aldersgrense (http://snl.no/Facebook). Historien bak milliardbedriften og dens turbulente oppstart ble i 2010 foreviget gjennom filmen The Social Network. Gründeren Zuckerberg var ikke videre begeistret for måten han ble fremstilt i filmen, men har gitt honnør til filmskaperne for riktig klesvalg. Hvorvidt de involverte i filmen er enig eller uenig med sine karakterer kommer det tydelig fram at Facebook i dag er en enorm suksess.

Det regner penger
At Facebook er gratis og brukervennlig bør ikke komme som en stor overralskelse for de fleste. Dette bekreftes ved at nettsamfunnet i dag har rundet over 1 milliard brukere (og vell så det), og er i stadig vekst. Det er vell og bra at Facebook har mange medlemmer som ikke betaler for å nå gamle (og nye) bekjente. Men et sted må nettsamfunnet generere inntekt fra. Sjakkesset Magnus Karlsens nye venn, Mark Zuckerberg, har i følge VG en formue på omlag 116 milliarder (!) norske kroner. 

http://www.vg.no/sport/sjakk/artikkel.php?artid=10142529

Disse pengene kan da ikke stamme fra inntekt fra gratis brukerkontoer, kan de vell? Svaret er at indirekte gjør de nettopp det. Facebook har på bakgrunn av sin enorme medlemsbase et enormt markedsføringspotensiale for bedrifter. Siden nettsamfunnet legger opp til at du og jeg skal registrere personlig informasjon om oss selv, skaper dette grobunn for målrettet reklame. Brukerne av Facebook opplyser gjerne om sine hobbyer, bok-, tv-, musikkinteresser mv. samt deler denne informasjonen med sitt kontaktnettverk innad i nettsamfunnet. Dette fører til at Facebook kan samle informasjon rundt hver unike bruker for så å spesifisere aktuell reklame for brukeren. Dette åpner for et enormt potensiale til flere unike reklameklikk på annonser etc.

Facebook børsnoteres
Facebook er i dag børsnotert, og på åpningsdagen ble det omsatt for nærmere 500 milliarder norske kroner i selskapets aksjer (http://www.na24.no/article3399492.ece). Mange eksperter er i tvil om hvordan kursen og verdien på aksjene vil utvikle seg på sikt. Uansett tall har Facebook et enormt potensiale i kroner og ører grunnet sin enorme medlemsmasse.

Funfact: På konkurrenten Google sine nettsider vises det i skrivende stund over 4 910 000 000 treff på søkeordet Facebook

Sosiale medier tar skrittet inn i politikken

Året 2011 var spennende hva gjaldt sosiale medier og lokale Tromsø politikere. Der man i starten av valgåret i hovedsak så politikere med private Facebook-sider, kunne man i tiden før folk gikk til valgurnene se at noe var i ferd med å skje.

Å male et bilde mediemessig, for promotering, kan by på en rekke utfordringer knyttet til å bruke media (lokalaviser, tabloider mv.) som kommunikasjonskanal:

- Blir man fremstilt slik man ønsker?

- Får man frem de poengene som man selv mener er viktige?

- Klarer man å dreie intervjuet i en foretrukket retning?

- Vinkles intervjuet fordelaktig eller ufordelaktig?

Dette er noen av faktorene som har innvirkning på hvorvidt et oppslag i media er vellykket eller ikke. En avis, en radiostasjon eller en tv-stasjon har en redaksjon, med der tilhørende retningslinjer og prosedyrer som følges. Både skrevne og uskrevne regler. 
En Facebook-, twitter- eller tumblrkonto gjør at en bruker kan unngå mange av disse retningslinjene og dermed tilnærme seg en egen journalist-, og redaktørrolle. Dette på toppen av at man også selv vil være intervjuobjektet. Utfordringene som blir nevnt ovenfor blir altså mer håndterbare og informasjonsflyten kan kontrolleres og filtreres av avsender.

Det skal nevnes at det finnes både gode og dårlige eksempler på bruk av sosiale medier som kommunikasjonsmiddel.

http://www.dagbladet.no/2013/09/27/sport/fotball/premier_league/29499015/

I Tromsø var Høyre et av de politiske partiene som slet med å nå ut til de yngre velgerne. Artiklene som lokale medier skrev om nådde ikke fram til en bred nok gruppe. Løsningen partiet valgte visste seg å være meget matnyttig. Toppkandidatene til partiet lanserte egne Facebook sider, for så å følge etter med Twitter noe senere. Ringvikrningene lot seg ikke vente på. Kandidatene fikk nå kommunisert på en mer direkte måte til potensielle velgere, og i samme vending stod media å banket på døren.

http://www.nordlys.no/nyheter/article5593539.ece

Med dette fikk ikke bare kandidatene formidlet sine egne tanker og ideer samt ført dialog med nye velgergrupper, de fikk også en gyllen mulighet til å tilpasse innholdet for sine følgere. Både Facebook og Twitter gir brukerne tilgang til statistikk som aldersgrupper, kjønn, bosted osv. Dette gjør jobben med å filtrere ut hvilken informasjon man ønsker å videreformidle til mottakerne enklere.

Sosiale medier alene vinner nok ikke et politisk valg med det første. Men aktiv tilstedeværelse på de plattformer man har mulighet for å være på kan være både rimelig og god promotering.