Året 2011 var spennende hva gjaldt sosiale medier og lokale Tromsø politikere. Der man i starten av valgåret i hovedsak så politikere med private Facebook-sider, kunne man i tiden før folk gikk til valgurnene se at noe var i ferd med å skje.
Å male et bilde mediemessig, for promotering, kan by på en rekke utfordringer knyttet til å bruke media (lokalaviser, tabloider mv.) som kommunikasjonskanal:
- Blir man fremstilt slik man ønsker?
- Får man frem de poengene som man selv mener er viktige?
- Klarer man å dreie intervjuet i en foretrukket retning?
- Vinkles intervjuet fordelaktig eller ufordelaktig?
Dette er noen av faktorene som har innvirkning på hvorvidt et oppslag i media er vellykket eller ikke. En avis, en radiostasjon eller en tv-stasjon har en redaksjon, med der tilhørende retningslinjer og prosedyrer som følges. Både skrevne og uskrevne regler.
En Facebook-, twitter- eller tumblrkonto gjør at en bruker kan unngå mange av disse retningslinjene og dermed tilnærme seg en egen journalist-, og redaktørrolle. Dette på toppen av at man også selv vil være intervjuobjektet. Utfordringene som blir nevnt ovenfor blir altså mer håndterbare og informasjonsflyten kan kontrolleres og filtreres av avsender.
En Facebook-, twitter- eller tumblrkonto gjør at en bruker kan unngå mange av disse retningslinjene og dermed tilnærme seg en egen journalist-, og redaktørrolle. Dette på toppen av at man også selv vil være intervjuobjektet. Utfordringene som blir nevnt ovenfor blir altså mer håndterbare og informasjonsflyten kan kontrolleres og filtreres av avsender.
Det skal nevnes at det finnes både gode og dårlige eksempler på bruk av sosiale medier som kommunikasjonsmiddel.
I Tromsø var Høyre et av de politiske partiene som slet med å nå ut til de yngre velgerne. Artiklene som lokale medier skrev om nådde ikke fram til en bred nok gruppe. Løsningen partiet valgte visste seg å være meget matnyttig. Toppkandidatene til partiet lanserte egne Facebook sider, for så å følge etter med Twitter noe senere. Ringvikrningene lot seg ikke vente på. Kandidatene fikk nå kommunisert på en mer direkte måte til potensielle velgere, og i samme vending stod media å banket på døren.
Med dette fikk ikke bare kandidatene formidlet sine egne tanker og ideer samt ført dialog med nye velgergrupper, de fikk også en gyllen mulighet til å tilpasse innholdet for sine følgere. Både Facebook og Twitter gir brukerne tilgang til statistikk som aldersgrupper, kjønn, bosted osv. Dette gjør jobben med å filtrere ut hvilken informasjon man ønsker å videreformidle til mottakerne enklere.
Sosiale medier alene vinner nok ikke et politisk valg med det første. Men aktiv tilstedeværelse på de plattformer man har mulighet for å være på kan være både rimelig og god promotering.
Jeg er også enig i at aktiv tilstedeværelse i sosiale medier vil bli en stor del av politiken videre. I den sammenheng er det nok viktig å se på skillet mellom privatperson og politiker, og de bør nok legge klare strategier for bruken av sosiale medier.
SvarSlettEt eks. på dårlig- eller ingen strategi er; http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10142989
Bra innlegg. Her berører her noe av kjernen ved markedsføring i sosiale medier: Alle har blitt sin egen redaktør. Artig at du forteller om hvordan dette fungerer i praksis gjennom et lokalt suksesscase. Har vært mye snakk om at sosiale medier var en viktig del av vinneroppskriften for Barack Obama i 2008. Nå kan vi kanskje også vise til Jens Johan Hjort sin 2011-kampanje som et bevis på effekten av sosiale medier for politikere :)
SvarSlettBra innlegg det her Johannes! Viste ikke at høyre slet med yngre velgere...
SvarSlettEr helt enig i det du sier om at markedsføring/promotering i sosiale medier alene, vil vinne noen valgkamp med det første. Men tror nok at det kommer til å bli en mye større og viktigere del av valgkampene i årene som kommer!